Skrivingen min har gått litt langsommere, og jeg får bare et par setninger ned på papiret. Det er rart, for det er alltid et eller annet som foregår i hodet mitt som jeg trenger å skrive ned. Men ikke i dag. Ikke de siste dagene forsåvidt. 

Regndråpene slår på ruten. Det har regnet i mange dager nå, men jeg liker det. Jeg klager for mye på at det regner, når jeg egentlig syns det er vakkert. Det er fascinerende. Hvorfor klager jeg? 

Hodet mitt er litt tomt om dagen. Jeg er vandt til at det er stappet av tanker, bekymringer og bare masse annet rot som ikke hører til der, men de siste dagene har jeg ikke følt så mye på det. Jeg vet ikke om det skremmer meg eller om jeg syns det er en fin følelse. Uvant er det hvertfall. Litt rart kanskje. 

Jeg har ikke gjort stort de siste dagene. Det er ikke mye å finne på. Dagene går ikke akkurat fort, og jeg kjeder meg vel litt. Det er på sånne dager tankene pleier å storme i hodet mitt. Men det har de ikke gjort. Kanskje jeg bare kjeder meg så mye at jeg ikke engang gidder å bruke energien min på tanker eller bekymringer. 

Jeg har en eneste bekymring, og det er faktisk frykten for å bli kvitt angsten. Jeg skulle nesten hatt et kodeord på den, for jeg begynner å bli lei det ordet nå. Men jeg er så redd for hva jeg er hvis jeg ikke har den. Hvem er jeg uten angsten? Jeg sier jeg ikke tenker, men så gjør jeg vel det allikevel. Kanskje det er på tide å sove. 

Jeg gleder meg til følelsen av å våkne midt på natten for å sitte meg i bilen og kjøre til flyplassen. Jeg gleder meg til å sitte meg i flyet på lørdag, se verden under meg og bare kjenne på følelsen av å leve igjen. Og så gleder jeg meg til å komme frem, kjenne på en annen luft og bare slappe helt av. Jeg tror det er akkurat det jeg trenger nå. 

God natt. x