(VI = JEG, MEN JEG ER GANSKE SIKKER PÅ AT JEG IKKE ER DEN ENESTE)

Vi venter. Vi venter hele vinteren på sommeren, og når sommeren endelig er der har vi nedtelling til sydenturen. Når sommeren er over venter vi til det er høstferie, før vi venter på vinterferien og så jul. Etter jul venter vi på nyttår. Vi feirer at det er ett nytt år, for å så vente. Vi bruker hele livet vårt på å vente. Noen ganger blir vi skuffet også, for det ble ikke sånn som vi hadde ventet oss.

Vi angrer. Vi angrer på at vi ikke øvde bare litt ekstra til den prøven. Vi angrer på at vi ikke gjorde den ene tingen som vi alltid har hatt lyst til å gjøre, fordi vi var redd. Vi angrer på at vi brydde oss om hva menneskene rundt oss synes, og vi angrer på at vi brydde oss om alle menneskene rundt oss. Vi bruker hele livet vårt på å angre, og anger er ikke den beste følelsen å sitte igjen med.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi bekymrer oss. Vi bekymrer oss for hva andre tenker. Vi bekymrer oss for om vi er god nok. Vi bekymrer oss for alle menneskene rundt oss, for at de alltid skal ha det bra. Musklene i kroppen er anspent til enhver tid – fordi vi bekymrer oss. Vi bruker hele livet vårt på å bekymre oss. Når skal det ta slutt?

Vi utsetter. Vi utsetter avtaler. Vi utsetter møter, treninger og tid. Vi utsetter å pakke ut av kofferten etter en reise. Vi utsetter å rydde rommet fordi vi er sliten. Vi orker ikke. Vi bruker hele livet vårt på å utsette ting. Til slutt går vi tom for tid, og noen andre må gjøre det for oss.

Vi stenger oss inne fordi vi er redd. Vi lar heller vær å si noe isteden for å si feil. Vi har så mye å si, men vi er tom for ord. Vi tenker, men vi forstår ikke. Vi tar på oss den forbanna flytevesten, men vi synker allikevel. Vi stenger oss inne når alt vi vil er å komme oss ut. Vi prøver, men vi gir opp. Vi gjør som alle andre, fordi vi tror det er sånn det skal være. 

Vi dør. 

Når skal vi begynne å leve?