Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Archive for juli 2016

En liten video jeg har satt sammen til dere fra Kreta. Ikke den beste kvaliteten, men sett på 1080px for å få den best mulig!


JEG HADDE SATT STOR PRIS PÅ OM DU LIKTE FACEBOOKSIDEN MIN HER.

Ukens tanke: Hva er egentlig ekte? Når jeg satt i flyet på vei hjem på lørdag og så ut flyvinduet så fikk jeg følelsen av at det finnes så mye mer, noe mye større en oss selv og alt rundt oss, men hva er ekte? Den tanken plager meg litt om dagen. Jeg vet ikke. 

Ukens craving: Paprika chipsen i syden! Haha. De som kjenner meg vet at jeg er helt avhengig av chips, og jeg spiser litt mer av det enn hva jeg kanskje burde. 

collage2

Ukens opptur: Er det nok å bare si Kreta? Jeg har i hvertfall kost meg masse denne uken der nede, sammen med Sanne, mormor og morfar! 

Ukens nedtur: Hm, denne er vanskelig. Jeg tror jeg må si ventingen på flyplassen. Vanligvis liker jeg spenningen og forventningene og hele den reise greien, men når flyet er en time forsinket og jeg ikke følte meg helt bra, da ville jeg bare komme meg hjem. 

collage1

Ukens lættis: På gresk aften i Kreta når vi prøve å tolke de greske sangene på norsk! Haha, det er lenge siden jeg har ledd så mye som jeg gjorde da. Og resten av kvelden var hysterisk morsom den også – Sanne, mormor og morfar vet hva jeg snakker om. 

Ukens låt: «See trough heart – [SEBELL]»

collage

Ukens øyeblikk: Forrige Lørdag, første dagen i Kreta. Solen var på vei ned og jeg vasset nede ved vannkanten. Jeg har alltid vært litt redd for havet på grunn av ubevisstheten og alt vi ikke vet om det, men det er et av de vakreste øyeblikkene jeg har hatt. Jeg følte meg levende. Jeg følte meg ikke så redd lenger. 


JEG HADDE SATT STOR PRIS PÅ OM DU LIKTE FACEBOOKSIDEN MIN HER.


To live is the rarest thing in the world. Most people exist that is all. – Oscar Wilde

13658721_1767475340195155_72826385_n

Jeg som alltid har vært redd for havet

13597628_641637112659310_1384767158_n

x antall meter oppe i luften. Tankene svever, bokstavelig talt. Jeg svever. Alle på dette flyet gjør vel det, på en måte. Flyet vårt var forsinket, så vi skulle egentlig vært landet nå.

Jeg vet ikke om jeg er helt klar for å lande enda. Jeg vet helt ærlig ikke helt hva jeg er.

Bare la meg sveve litt til.

Lørdag kl. 18:03, gresk tid

«She always had that about her, that look of otherness, of eyes that see things much too far, and of thoughts that wander off the edge of the world.» -Johanne Harris

Jeg er hjemme igjen.


JEG HADDE SATT STOR PRIS PÅ OM DU LIKTE FACEBOOKSIDEN MIN HER.

I går litt senere på ettermiddagen bestemte vi for å ta oss en togtur – med tre stopp på veien. Jeg tok en del bilder, og tenkte jeg skulle vise de til dere. Eller, ikke alle da, for det ville blitt et ekstremt langt innlegg – men jeg skal vise dere en del.

Disse første bildene er bare noen jeg tok på veien fra toget, det var utrolig mye fint å se på veien. Og ikke minst – mange fine utsikter.

Se på dette her da!

Toget stoppet her for at vi kunne ta noen kjappe bilder av denne kirken (jeg tror hvertfall det er en kirke). Den var ikke så lett å se fra plassen hvor vi satt, men fin var den.

Jeg må advare dere om at dette ikke er det siste bildet dere kommer til å se av utsikten. Det var mange fine utsikter på veien til stedene vi stoppet, og ved stedene vi stoppet. Dette er en av de, som ble tatt fra toget.

Vårt første stopp var på en vin gård. Av en eller annen grunn har jeg alltid hatt lyst å besøke en slik gård, så det var ganske spennende å få gjort det. Det var masse fine blomster der, og hele stedet var vel egentlig ganske fint i seg selv!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter vi hadde vært på vingården tok vi toget til neste stopp på veien som var et kloster på toppen av fjellet. Det var en ganske humpete tur oppover, men det var verdt det når vi kom til toppen. Å besøke klosteret var en spesiell opplevelse. Jeg fikk en litt rar følelse av å være der, men det var samtidig veldig imponerende å se hva alle nonnene hadde laget og hvordan det så ut der. Vi fikk ikke lov til å ta bilder av nonnene, men vi kunne ta bilde av alt vi ville ellers. Før vi gikk inn fikk vi et tørkle som vi måtte knyte rundt livet for å dekke beina.

Her er klosteret vi besøkte. Det var utrolig fint, og alt var laget av nonnene selv. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig, men imponerende er det hvertfall! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg advarte dere. Enda et utsiktsbilde. Har dere sett noe så vakkert?


Klosteret fra utsiden. Vi fikk også gå inn å se, og en nonne fortalte oss litt om hvordan det var der oppe. Det er 50 (litt usikker men tror det er riktig) nonner som bor ved dette klosteret – midt oppe på fjellet.

Så det er altså bildene jeg har tenkt å vise dere fra togturen i går! Jeg håper dere syns det er greit med litt slike innlegg også. Nå må jeg begynne å gjøre meg klar til gresk aften nede ved stranden. Vi snakkes!


JEG HADDE SATT STOR PRIS PÅ OM DU LIKTE FACEBOOKSIDEN MIN HER.


Bilde fra havnen. Vi satt og spiste på et av de stedene dere såvidt kan se på bildet over, rett ved vannkanten. De hadde veldig god mat der, og jeg bestilte tomatsuppe. Jeg trodde aldri jeg skulle bestille varm suppe i syden, men det gjorde jeg – og jeg angrer ikke!  All maten jeg har spist her nede har vært god faktisk. 


En liten blek pike. Jeg ser ikke sånn ut nå for å si det sånn. Ikke er jeg brun heller – men tomatrød. Dere skulle bare visst hvor vondt det gjør.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Enda et bilde fra havnen, men denne gangen mot andre siden. Bare se hvor vakkert det er her! 


Ei litta sjølfie må jo til. Hva vi prøvde på her er jeg litt usikker på, men jeg får litt flashbacks til fjortisperioden når trutemunn og høye øyenbryn var «in». 


Kanskje er håret mitt misfarget etter all solen her nede, men det skader virkelig ikke den fine utsikten. Er det noe Kreta har masse av så er det fine utsikter! 

Jeg har faktisk mange fler bilder å vise til dere fra Chania, men de får jeg vel vente litt med slik at det ikke blir et altfor langt innlegg. Denne byen er vakker altså! Akkurat sånn jeg hadde sett for meg en gresk by før jeg kom hit. Litt spesiell. Og menneskene? Så godhjertede og hyggelige mennesker finnes det ikke mange av. Her nede tar de alle godt i mot! 

Flere bilder kommer i morgen, men da av utflukten vi var på i dag. Vi tok toget og stoppet i en vingård og et kloster. En spesiell opplevelse som jeg forteller mer om i morgen. Nå skal jeg legge meg. Av en eller annen grunn så blir jeg utrolig trøtt når jeg er solbrent, så skal jeg lese litt før jeg forhåpentligvis klarer å sovne. God natt! 


JEG HADDE SATT STOR PRIS PÅ OM DU LIKTE FACEBOOKSIDEN MIN HER.





Se på den utsikten! I går dro vi på en restaurant her i Kreta som heter Astrea for å spise middag litt senere på ettermiddagen. Restauranten ligger på toppen av fjellet, og meg og Sanne gikk opp. Vi fant ikke veien med en gang, men etter litt frem og tilbake fant vi endelig fram – og det var denne nydelige utsikten som ventet oss! Det er virkelig fint her nede. Etter vi hadde spist en god middag der, gikk vi ned igjen fra fjellet alle sammen og satte oss på et sted som heter Cafe Cafe, før vi gikk hjem og la oss. En fin dag! 

Planene for resten av kvelden er vel å spise middag, så får vi ser hva som skjer etter det – om vi finner på noe, eller om vi bare skal slappe av og legge oss. Forresten, i dag har vi vært i byen Chania og sett litt i butikker i noen timer. Jeg tok med meg kamera, så jeg har bilder å vise dere – men de får dere se i morgen! Jeg storkoser meg her nede, og kroppen føles lettere enn den har gjort på lenge. Evig takknemlig. Det er vel det jeg er. 

Og mamma, jeg vet du er misunnelig på meg nå, når jeg sitter her i 30 varmegrader. Jeg skulle gjerne sagt at det er fælt å være her, men jeg vet at jeg ikke får lov til å lyge. Det er helt fantastisk å være her faktisk, så du må nok dessverre være misunnelig i noen dager til. 


JEG HADDE SATT STOR PRIS PÅ OM DU LIKTE FACEBOOKSIDEN MIN HER.

Nå er klokken 22.46 her, og vi ligger i sengene og slapper av etter en lang dag. En fin og lang dag! Vi stod opp rundt halv ni og spiste frokost nede ved stranden litt etter det, før vi badet og solte oss i en veldig god stund. Gradestokken viser tretti grader her nede, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Jeg koser meg!

For en del timer siden var vi å spilte minigolf alle sammen. Jeg har ikke ledd så mye på lenge. Når man ikke treffer etter tjue slag, så er det vel ikke så mye annet å gjøre enn å le, haha!

Dagene er ganske fine, og vi har litt planer for uken som jeg forteller dere om etterhvert. Kameraet har ikke vært så mye med meg disse to første dagene, men i morgen blir det med på stranden – så da satser jeg på at det blir litt flere bilder. Nå får dere nøye dere med disse to bildene av «gaten» vi bor i og de vakre blomstene som det er så mange av her nede.


JEG HADDE SATT STOR PRIS PÅ OM DU LIKTE FACEBOOKSIDEN MIN HER.

Vi var fremme i ca. to tiden i dag, lokal tid, etter en del venting. Flyet ble litt forsinket, men flyturen var grei. Ventingen, forventingen og alt det der kommer vel med som en del av reisingen antar jeg. Av en eller annen grunn syns jeg det har sin sjarm det også – det er en del av reisingen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I dag har jeg brukt dagen på å bli litt kjent med stedene og menneskene her. Mormor og morfar drar hit hvert år, og Sanne har allerede vært her en gang før, så de har fått vist meg litt rundt. Byen er ikke verdens fineste, men den har sin sjarm den også. Menneskene her nede er helt fantastiske, og jeg har fått en flott velkomst fra kjære Kreta.

Likevel har jeg enda ikke innsett at jeg faktisk er her. Jeg sitter på terrassen for øyeblikket og bare kiker ut over den lille gaten vi bor i og jeg stiller meg selv det samme spørsmålet: er jeg faktisk her? Nei, jeg vet ikke. Jeg har et veldig spesielt forhold til det å reise. Eller, i hvertfall de siste årene har jeg hatt det. Det får meg til å føle meg litt mer levende, samtidig som at jeg får litt den bekreftelsen jeg leter etter – hva er ekte? Det finner jeg mer og mer ut av når jeg sitter meg på et fly i fire timer for å så gå ned flytrappene og se at jeg er et helt annet sted. Jeg trenger det. Jeg elsker det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er de eneste bildene som er tatt i dag (jeg er forresten ikke så lav, det er bare Sanne som står i oppoverbakke, haha). Planen for resten av kvelden tror jeg er å spise middag og så ikke legge oss altfor sent. Vi stod tross alt opp klokken fire i natt! Jeg får gå å gjøre meg klar, vi snakkes!


JEG HADDE SATT STOR PRIS PÅ OM DU LIKTE FACEBOOKSIDEN MIN HER.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

TRAVEL ESSENTIALS

 OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg begynner å bli ferdig med pakkingen nå. Det er bare håndbagasje og toalettsaker som mangler, før jeg er pakket og klar til å dra til Kreta i natt! Jeg tror ikke hodet mitt helt henger med, og har forstått at vi faktisk reiser om noen timer, men jeg gleder meg. Jeg gleder meg masse. Å reise er akkurat det jeg trenger nå.

Nå må jeg fått dusjet, pakket siste resten og lade pc, telefon og kamera. Jeg skal også prøve å få ryddet og vasket rommet før jeg drar, slik at jeg kommer hjem igjen til helt rent rom og nytt sengetrekk neste Lørdag. Det er helt fantastisk! 

Jeg skal prøve å få blogget hver dag, men jeg tror ikke det blir før på kvelden. Bloggen er ikke noe jeg prioriterer høyest når jeg reiser, men jeg satser på at det blir ett innlegg hver dag! Jeg får vel sette i gang med pakkingen igjen, også hører dere helt sikkert fra meg i morgen. 


JEG HADDE SATT STOR PRIS PÅ OM DU LIKTE FACEBOOKSIDEN MIN HER.

Du har alltid vært der. Hvertfall siden jeg var ganske liten. Jeg sliter litt med å huske hvordan du kom inn i livet mitt, men jeg vet at jeg trengte deg sårt. Jeg trengte deg så sårt at det gjorde vondt. Kanskje litt vondere enn det burde.

collage

Jeg husker du snakket til meg om kveldene. Du fortalte meg alltid om tingene jeg ikke skulle tørre å gjøre. Møte nye mennesker, ha framføringer på skolen og bare gjøre tingene mine selv. Jeg fikk ikke lov til det av deg. Du passet på meg, husker du? 

Du var den som skremte meg, men samtidig var du den eneste som forstod når jeg hadde det vondt. Det var du som holdt meg i hånden når jeg var redd, du som trøstet meg når jeg gråt stille nede på rommet mitt uten at noen andre visste. Stormen i hodet mitt, tårene, kaoset, tankene. Alt. Du var alltid til stede. 

collage1

Jeg aner ikke hvem jeg er, jeg bare vet at du er meg. Du har blitt en del av identiteten min, forstår du? Jeg er deg, på samme måte som du er meg. Og hvis du forsvinner, er det som et puslespill som mangler halvparten av brikkene. Det er ingen vits i å fullføre spillet da. 

Du har gitt meg menneskelige følelser. Du lærte meg å se mennesker fra flere perspektiv. Men du lærte meg å se meg selv fra det verste. Du lærte meg hva det betydde å bry seg om andre. Men du ga faen i meg. Du lærte meg at jeg måtte være god nok for alle andre. Jeg har aldri vært god nok for meg selv. 

collage2

Du er her enda, men litt mindre enn før. Jeg er redd for å miste deg. Hører du? Ikke dra fra meg. Du har tross alt vært min beste venn, har du ikke? Du har vært min verste fiende. Jeg trengte deg, og jeg trenger deg fortsatt. Du er det eneste som forteller meg noe om hvem jeg er. Jeg hatet deg. Og jeg trenger deg sårt. Det gjør fortsatt vondt, men jeg er redd for at det blir vondere hvis du drar fra meg. Jeg ville dø på grunn av deg. Vær så snill, ikke dra. Jeg vil aldri se deg igjen. 


Jeg er redd for at jeg skal føle meg ensom uten deg,
men jeg er ensom med deg. 

Jeg er redd for deg,
men jeg er redd for å miste deg.

For hvem er jeg uten angsten?
Hvem er jeg uten deg?