Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Archive for desember 2016


Siste dagen i 2016. What. Jeg vet ikke om jeg syns dette året har gått fort eller ikke, men et spennende år har det i hvertfall vært! Jeg har gjort masse jeg aldri hadde trodd jeg kom til å gjøre. Jeg fullførte og sluttet på ungdommskolen,  begynte på videregående (og har fullført et halvt år!!),  jeg har fått meg mange nye venner, hatt fremføring for klassen og blitt Femelleblogger! Det er nok mer jeg kunne skrevet på den listen men dere skjønner greien. Samtidig som det har vært mye jeg har klart, så har det også vært et år fylt med utfordringer og tunge dager, men jeg kom meg gjennom det også.

Jeg har forresten sluttet med nyttårsforsetter, eller jeg liker bedre å kalle det «mål». Jeg husker før når jeg skrev side etter side med ting jeg skulle bli flinkere til og bedre på i det nye året som kom – og jeg ble like skuffet hver gang jeg ikke klarte å ha et bedre kosthold, trene hele året og få bedre selvtillit. Det orker jeg ikke denne gangen. Målet mitt for 2017 er å kunne avslutte året med setningen «Dette har vært det beste året noensinne», og med en riktig tankegang så tror jeg nok det er noe jeg kan klare! Og å smile mer på bilder, det lover jeg å bli flinkere til!

Jeg ønsker dere alle et GODT NYTTÅR! Ta godt vare på menneskene rundt deg og vær forsiktig. ♥


JEG HADDE SATT STOR PRIS PÅ OM DU LIKTE FACEBOOKSIDEN MIN HER.


 

· · · · ·

THURSDAY MOODBOARD

Det er så mørkt ute om dagen at jeg ikke har sjans til å ta noen bilder til dere før jeg våkner, så her har dere et lite moodboard. Jeg kan sitte i evigheter å bla nedover weheartit, tumblr og pinterest. Skinnjakker, levis, ripped jeans, kåper og kule outfits = masse inspirasjon. Jeg gleder meg til det blir litt varmere ute så jeg slipper å pakke meg inn i kåper, skjerf og luer hver eneste dag, men siden det er det jeg må gjøre nå, kan jeg i hvertfall prøve å gjøre det litt moteriktig.

Jeg vil vise dere hva jeg fikk til jul og noen nye antrekk, men det får vente til det blir litt lysere. Det hjelper ikke så mye at alle veggene i huset er svart heller, for da har jeg ingen bakgrunner som kunne gjort det litt bedre. Men jeg skal gjøre det beste ut av det samtidig som jeg venter tålmodig på litt dagslys.

Uansett, det er ikke mange dager igjen til nyttårsaften! Det betyr også at det ikke er mange dager igjen å stemme på meg som «Årets femelle blogger» og «Årets mest kreative blogger». Jeg hadde satt stoor pris på om du vil stemme på meg – og da er du også med i trekningen av en goodiebag! Tusen takk til alle som har stemt, og alle som allerede har gjort det. Det betyr mye ♥

Hva skal du på nyttårsaften?



 

Så bra at disse innleggene falt i smak! Noe av det beste med blogging er å kunne se tilbake på tingene jeg har gjort, tankene jeg har hatt og bare se hvordan det utvikler seg – og selvfølgelig å dele det med dere! Jeg blar ofte gjennom arkivet for å finne ut hva jeg gjorde på samme dag for et år siden, og det er en utrolig fin ting å kunne gjøre. Uansett, her har dere del 2 av mitt år i reprise:

JULI

.. Det skjedde mye i juli. Jeg startet å blogge hos Femelle, noe som hadde vært drømmen min i flere år, og jeg fikk masse ny blogg motivasjon. Jeg skrev innlegg om hva jeg ville gjøre den sommeren, bucket list  og jeg skrev mange «Uken som gikk». 8.juli skrev jeg innlegget «pakket og klar» og klokken fire neste morgen var vi på vei til flyplassen og klar til å reise til Kreta med mormor og morfar ♥ Reising har aldri betydd så masse for meg som det gjør nå, og det var virkelig noe jeg trengte. Kreta var nydelig. Menneskene, maten og solnedgangen i vannkanten. Vi spiste på resturant på toppen av fjellet, besøkte Chania, shoppet og vi var på togtur hvor vi stoppet ved et kloster og en vingård – noe jeg alltid har hatt lyst til å oppleve. Det var en utrolig fin tur til Kreta og jeg håper ikke det var siste gangen jeg får besøkt det stedet.

Når vi kom hjem fra Kreta var det litt over en uke til vi skulle videre til neste destinasjon –> Kroatia. Dagene før det var noen dager hvor jeg hadde mye på hjertet, og det ble godt vist på bloggen. Jeg skrev masse om det å miste seg selv og alt vi venter på. Et blogginnlegg som fortsatt gir meg en liten klump i magen når jeg leser det ble også skrevet denne måneden (Hvem er jeg uten deg).

30.juli dro vi til Kroatia, denne gangen var vi hele familien. Blogginnlegget jeg skrev da heter «En spennende tur» og det er det en grunn til. Turen ned var hektisk og det ble en del venting, men det var et fint lite eventyr.

AUGUST

.. Måneden begynte i Kroatia i byen Orebic – en bortgjemt liten perle. Vi var veldig skeptisk de første dagene for det var få butikker, ikke noe særlig matutvalg og en del sure mennesker. Men etterhvert som dagene gikk forelsket vi oss mer og mer i stedet og vi hadde ikke lyst til å dra hjem etter to uker. Vi dro på fjelltur, var masse på stranden, dykket, lagde mat, feiret mamma sin bursdag, besøkte Korcula hvor vi fant en fin liten strand, og bare slappet ordentlig av i to uker. Jeg er veldig glad for at vi fant denne lille perlen av et sted og jeg fikk bekreftet enda en gang at reising gjør meg godt. Følelsen av å leve. Vi hadde også fem timer i Dubrovnik den siste dagen, noe som ikke var fullt så vellykket, men det var fint å oppleve det også.

Jeg var ikke helt klar for å dra hjem, men å vite at taco og et kaldt glass med Pepsi Max ventet på meg hjemme gjorde det litt bedre. Og så ble jeg 16! Et år nærmere bil, reise og livet. En dag nærmere skolestart.

Jeg stilte første skoledag. Ingen kjente, jeg visste ikke hvor jeg skulle, eller hva som møtte meg i det jeg gikk inn døren. Men jeg gjorde det, og jeg kom i en veldig fin klasse som gjorde det litt lettere. Lille meg som ikke hadde planer om å fullføre tiende klasse en gang. Skolen tok alt av energien min og jeg forsvant fra bloggen i noen dager.

SEPTEMBER

.. Skolen tappet meg for alt av energi, og jeg hadde mine tre første av mange fraværsdager. Jeg ble ganske likegyldig til alt, kroppen min verket, apetitten var borte og alt jeg ville var å ligge i sengen hele dagen. Men så kom fraværs grensen inn i bildet, og jeg ble bare verre. Kroppen min trengte en pause, så dette var ikke den store bloggmåneden for meg – og når Marika ikke har det så bra, så gjør hun noe hun alltid har gjort. Forandring. Jeg farget håret blondt igjen.

OKTOBER

.. 13. oktober var jeg tilbake med et nytt blogginnlegg igjen. Et lite tanke kaos om følelsene mine rundt lykke og sosiale medier. Motivasjonen min kom sakte men sikkert tilbake og jeg fortsatte på skolen, selv om det var mye snakk om at jeg skulle slutte. Jeg fortsatte med antrekksbilder, uken som gikk og jeg delte favoritt diktet mitt av Kolbein Falkeid med dere.

Høsten snek seg innpå og jeg hadde mange dårlige perioder. Amalie spurte om jeg ville være med henne å se Norske Talenter auditions og jeg takket selvfølgelig ja. Jeg husker det var en utrolig gøy dag og noe jeg virkelig trengte. Jeg avsluttet måneden med nok et tanke kaos.

NOVEMBER

.. Jeg skrev et innlegg om fraværsgrensen som jeg fikk masse respons på og det minnet meg på hvorfor jeg gjør det jeg gjør.

Nominasjonene til «Årets Femelle blogg» startet og jeg fikk masse respons der også. Det var mange av dere som nominerte meg og jeg gikk fra å ikke tro jeg hadde noe som helst sjans til å bli en av fem finalister til å faktisk sitte der med et lite håp og være litt optimistisk.

Resten av innleggene denne måneden var litt tanker, antrekk, black friday, nye innkjøp og enda fler tanker som jeg avsluttet med «Jeg tror jeg får skrive et eget innlegg med litt tanker om dette året og hva jeg ser fram til i 2017. Men en ting er sikkert, og det er at jeg skal gjøre det så bra som mulig!»

DESEMBER

.. Jeg fikk ny kåpe, dro på julebord med den nye kjolen min, viste dere hvordan jeg redigerer instagram bildenene mine, startet med DAY ZERO prosjektet, hadde en giveaway, ble en av fem finalister til «Årets Femelle blogg», en av tre finalister til «Årets mest kreative blogg», skrev et innlegg om selvtillit, mamma skrev et gjesteinnlegg, jeg skrev del 1 av dette innlegget og feiret julaften med min fine familie.

EN AV FEM FINALISTER. For en som ikke har vært en del av noe slikt før så er det ganske stort. Jeg har vel egentlig vunnet allerede, for jeg har bare blogget hos Femelle i ca et halvt år, så jeg forventet ingenting. Men det er utrolig spennende, og jeg gleder meg masse til å finne ut hvem som er vinneren over nyttår. Og en av tre finalister i «Årets mest kreative blogger»? What. Dere kan fortsatt stemme på meg HER. Tusen takk til alle som har stemt.

· · · · ·

Dette innlegget ble litt lengre enn det andre, men jeg har gjort så masse gøy disse månedene og gjennomført ting jeg ikke hadde klart å snakke om for noen år siden, så jeg tenker det fortjente et ekstra langt innlegg.

Det er bare noen dager igjen av dette året, så nå skal jeg bare gjøre det beste ut av det. Jeg har en del blandede følelser om det nye året, men det blir nok bra. Jeg skal i hvertfall gjøre mitt beste for at det skal bli bra, og så får det heller gå som det går.


 

 


 

    

God morgen! Eller, god dag er det vel egentlig, men det er ikke så lenge siden vi stod opp. Julekvelden ende for oss i to tiden i natt. Når gjestene dro bestemte vi oss for å se film og spille litt, etter en koselig dag. Julaften i går var utrolig fin og maten utrolig god. Mangelen på julestemning hindret meg ikke i å ha en fin dag sammen med menneskene jeg er mest glad i ♥ Jeg fikk også mye fint, som jeg helt sikkert kommer til å vise dere her på bloggen i løpet av de neste dagene.

Jeg merker at jeg blir eldre, for jeg har et helt annet syn på jul nå enn det jeg hadde når jeg var mindre – såklart. Jeg merker jeg setter mer pris på maten, tiden og menneskene jeg har rundt meg, og jeg er så veldig takknemlig. Vi er så heldig.

· · · · ·

 

Nå er jeg akkurat ferdig med å sminke meg, og jeg har skiftet fra pysjen til en kjole – så nå begynner vi å bli klar til å dra i middagsbesøk. Jeg håper dere hadde en fin jul alle sammen. Ikke glem å ta vare på hverandre og sett pris på menneskene rundt deg – og deg selv! Det er lov det også. Ha en fin jul videre!



 

Lille julaften! Med null julestemning eller følelse av jul er det veldig vanskelig å tro på, men jeg skal gjøre det beste ut av det! Jeg gleder meg masse til julaften sammen med familien imorgen. Familie, god mat og glede – da har jeg det best. Siden det nærmer seg slutten av året (what) så tenkte jeg å ta dere gjennom mitt 2016. Et år fylt av glede, sinne, tårer, frustrasjon, latter, nye minner, oppturer og nedturer. Jeg sitter nesten her med tårer i øynene, for jeg har virkelig gjort masse jeg aldri trodde jeg skulle klare. Here we go:

Januar

.. Jeg startet året med en hel del blandede følelser, usikker på om jeg var klar for hva det nye året ville gi meg. Målet var å komme meg gjennom det siste halvåret av ungdomsskolen.

    

Februar

.. Så det var det mesteparten av tiden min gikk ut på – å komme seg på skolen, og jeg gikk inn for å klare det. Jeg var også masse med venner og prøvde å gjøre mest mulig ut av dagene.

collage-1894895-11-1456849525769.jpg     

Mars

.. Jeg bestemte meg endelig for å ta mamma og pappa med til bup for å fortelle de hva som foregikk i hodet mitt, en avgjørelse jeg er veldig fornøyd med. Denne måneden fikk jeg også tatt industrial piercing, endelig! Jeg husker jeg gruet meg utrolig masse, og holdt på å feige ut, men jeg er veldig glad jeg ikke gjorde det – jeg er kjempefornøyd og ville ikke vært uten.



April

.. Jeg kjøpte meg nytt kamera og fikk en helt ny blogg motivasjon. Meg og vio bestemte oss for å dra på piknik i byn og det endte opp med å bli en utrolig fin dag med mange viktige samtaler som jeg fortsatt husker.

Meg og mamma dro til Oslo for å dra på Shawn Mendes konsert, og den var helt fantastisk. Det er en av de beste opplevelsene jeg har hatt og at mamma var med gjorde det bare enda bedre ♥ Vi utforsket Oslo litt og jeg fikk endelig sett operahuset!

Mai

.. Denne måneden kom innlegget «dritten i midten» ut. Jeg husker jeg var helt sjokkert over all den fine responsen jeg fikk. Jeg følte meg hørt, og ble fortalt at jeg hadde hjulpet mange. Målløs var vel ordet.

Juni

.. Jeg klarte det. Jeg fullførte tre år på ungdomsskolen – noe jeg aldri hadde klart uten alle de fantastiske støttespillerne mine. Venner, familie og lærere, ikke minst. Dette er en dag jeg aldri kommer til å glemme. Det var så mange følelser på en gang, og det var så fint samtidig som at det var veldig trist å si hade til alle sammen. Vi avsluttet det hele med en fin avslutning på en strand hvor vi var våken nesten hele natten med fyr i bålet og høy musikk. En perfekt avslutning! Og en god start på en veldig fin sommerferie.

Del 2 kommer snart!

Jeg ønsker dere alle en GOD jul. Ta godt vare på menneskene rundt dere ♥



 

GJESTEINNLEGG AV MAMMA 

Det er søndag morgen og Marika har akkurat stått opp, hun ser trøtt ut. Jeg vet det har vært en «sånn» natt, en natt hvor søvn har vært totalt fraværende og tankene nok en gang har fått styre.

Hun smiler, det er tidlig enda. Hun synger og er glad. Utover dagen kommer mørket og Marika blir mer og mer stille, det er lett å se at hun begynner å gruble. Gruble over morgendagen, mandagen og skole. Hun trives på skolen og har gode venner rundt seg, men det er ikke det.

Det er mandag morgen og Marika har akkurat stått opp, klokken er 6.30, hun ser trøtt ut. Jeg vet at det har vært en sånn natt, en natt hvor søvn igjen har vært fraværende og tankene nok en gang har fått styre.

Hun smiler ikke, det er tidlig enda. Jeg ser henne, hun er sliten. Den lille sårbare jenten skjelver, hun prøver virkelig. Hun har så lyst, men klarer ikke. Hun kryper under dynen igjen.

De neste dagene klarer ikke Marika å komme seg på skolen, sosialangst, panikkangst, negative tanker og forventninger fyller dagene, men hun prøver.

Det er tirsdag morgen, siste skoledag før juleferien. Marika har nettopp stått opp, klokken er 7.30, hun ser trøtt ut. Jeg vet at det har vært en sånn natt, en natt hvor søvn igjen har vært fraværende og tankene har fått styre.

Hun prøver virkelig, jeg hører henne gå ut av døren. Hun klarte det, jeg smiler.

Denne dagen burde vært en seier for Marika, en god dag, men når de rundt henne har mer fokus på hvorfor hun ikke har vært på skolen og snur opp ned på alt blir det for mye. For mye mas for mye fokus på de feile tingene. Hun gir opp å reiser hjem.

Jeg forventer ikke at du skal forstå, men jeg forventer at du også prøver, prøver å forstå hvor vanskelig det er både for Marika og alle oss som bryr oss og er her. Vær en støttespiller, vær en person som ikke bare sier du bryr deg, men en person som viser det.

Vær en person som prøver, som min gode Marika gjør hver eneste dag ♥

Jeg ser deg

Elsker deg jenten min

· · · · ·

Ikke spark en som ligger nede. 



 

I slutten av januar skrev jeg et innlegg om hva jeg ville gjøre i 2016, og siden vi snart går inn i et nytt år tenkte jeg å se tilbake på punktene jeg skrev og se om jeg har klart å gjennomføre noen av de. Jeg syns det er helt rart å tenke på at vi snart er i 2017 allerede! Det er faktisk julaften på lørdag dere, sprøtt. Jeg ble heldigvis ferdig med julegavene i dag, noe jeg er utrolig fornøyd med.

Julestemningen ikke på plass derimot, men jeg håper at litt julemusikk, pynt og noen gode julefilmer kanskje vil hjelpe. Skrik ut hvis dere har noen å anbefale! Uansett, dette ville jeg gjøre i 2016:

– Lese flere bøker. Jeg har alltid vært skikkelig glad i å lese bøker, men det siste halvåret har jeg helt glemt det bort. Jeg har mange bøker på bokhyllen min som venter på å bli åpnet, så nå gleder jeg meg til å drømme meg vekk i en god bok.

Dette punktet kan jeg virkelig si meg godt fornøyd med, for jeg tror ikke jeg har lest så mange bøker tidligere som jeg har gjort dette året. Jeg har lest noen helt fantastiske historier, og blitt like lei meg hver gang jeg har avsluttet en bok. Jeg elsker å lese for å komme meg «vekk» litt innimellom, så jeg lever meg godt inn i det jeg leser, noe jeg får så utrolig mye igjen for. Nå har jeg to bøker jeg må lese ferdig før jeg må få kjøpt meg noen nye som jeg kan lese i det nye året som kommer.

– Bli flinkere til å sminke meg. Jeg har fått masse ny sminke til jul og syns det har blitt mye gøyere, så jeg skal prøve å bli flink til å sminke meg og kanskje prøve ut litt nye ting.

Denne er jeg mer usikker på. Jeg har aldri vært noe flink til å sminke meg, og jeg føler vel fortsatt ikke at jeg får det til, men jeg håper jeg har forbedret meg noen hakk i hvertfall! Sminke er ikke helt min greie har jeg funnet ut, jeg må nok øve litt til.

– Reise. Bare å skrive det ordet får det til å krible i fingrene mine. Jeg ELSKER å reise. Dette året håper jeg og få gjøre mye av det, og vi har allerede bestilt to sydenturer i sommerfeien så nå gleder jeg meg vilt til å dra. Heldigvis er det ikke så altfor lenge til.

Dette året har jeg vært i Kroatia, Kreta og Oslo. Tre utrolig fine turer, og ikke minst en haug med gode minner! Å reise gir meg følelsen av å leve, og jeg er sikker på at det er noe jeg kommer til å gjøre masse av i livet – noe som også har gitt meg enda mer reiselyst. Jeg gleder meg til å en dag utforske verden, men fram til da skal jeg nok klare meg med de årlige sydenturene og skape enda flere minner.

· · · · ·

– Utfordre meg selv. Jeg vil prøve litt nye ting og gjøre ting som jeg ikke har turt før.

Jeg har utfordret meg masse i løpet av dette året, og jeg syns jeg skal gi meg selv et lite klapp på skulderen for det. Selv om det alltid er noe jeg angrer på at jeg ikke turte, så har jeg hvertfall klart en god del mer en jeg hadde planer om. Det er så utrolig viktig å utfordre seg selv litt innimellom. Om det bare er en liten ting eller noe stort, kjør på!

– Godta ting slik som det er. Jeg er nødt til å bli flinkere til det. Det er greit å ha en dårlig dag, eller ti.

Jeg vil tørre å påstå at dette er noe jeg har blitt flinkere til, men det er noe som kommer etterhvert. En viktig ting jeg har lært er at det er bedre å godta ting slik som de er, og heller finne positive sider med alt. Da går det kanskje litt fortere over også. Ikke skyv problemer unna. Godta at alt ikke alltid er helt på topp. That’s life!

 

– Ta bedre vare på minner. Jeg vil investere i nytt og bedre kamerautstyr, og flere kameraer sånn at jeg alltid får tatt det med meg. Jeg skal også bli flinkere til å ta bilder og sette de inn i album slik som var vanlig før. Jeg syns det er en mye finere måte å ta vare på minnene på!

Jeg har investert i ett nytt kamera dette året for bedre bloggbilder, som jeg er veldig fornøyd med! Men utenom det har jeg ikke vært noe flink til å dokumentere ting gjennom bilder eller sette de inn i album. Det er fortsatt noe jeg har veldig lyst til, så kanskje jeg får prøve meg på dette målet i år også!

– Finne ut hvem jeg er. Dette er noe jeg virkelig håper å oppnå før året er omme. Det er ingenting jeg ønsker mer akkurat nå enn å finne ut hvem jeg er som person og hvor jeg er på vei. Hvor framtiden bringer meg og rett og slett.

Det er vel ikke så lett som jeg trodde. Vi snakker ikke om en feil her og der også finner man seg selv. Det skal visst mye mer til en bare det, og det tar tid. Men jeg har hele livet foran meg, og selv om jeg ikke vet hvem jeg er nå, så finner jeg ut av det. Om det er et, ti eller tjue år til det er det ingen som vet. Livet er ikke en dans på roser, det er vel heller en skummel berg- og dalbane. De begynner et sted, og tar slutt et annet – men hva som skjer på turen det vet du ikke før du er der. Så jeg har vel innsett at jeg bare må bli flinkere til å godta at ting er som de er, uansett hvor mye jeg har lyst til å finne ut hvem denne merkelige skapningen som sitter her og skriver til dere er! Who knows.



 

Jeg bruker mye tid om dagen på å gruble over hvem jeg er, hvor jeg vil og hvordan jeg skal komme meg dit. Hvordan jeg skal komme meg noen steder. Jeg tenker på hvordan jeg vil fremstå, hvordan jeg ser ut og hva jeg skal tenke. Men i hele dette forsøket på å finne meg selv, har jeg også lært at jeg må gjøre ting for meg selv. Jeg blir litt lost i hvordan alle andre tenker at ting skal være, og alle disse stereotypene – Det ender som oftest med at jeg mister meg selv, isteden for å finne ut hvem jeg er.

Jeg har jo nevnt det, kanskje en gang for mye, men det er jo nettopp det jeg tror på. At man må føle seg litt fortapt og miste stien, før man finner den igjen. Men jeg mener ikke på den måten at du skal eksistere for andre. Du skal ikke gjøre det du gjør for andre, eller prøve å være noen du ikke er, for andre – fordi det er det samfunnet ber deg om.

Hver morgen bruker jeg litt ekstra tid på å se meg i speilet. En ny kvise her og ti der. Nesen min? Det ser fortsatt ut som om noen bare har satt den på fjeset mitt. For å ikke glemme de stygge skuldrene mine, eller de små puppene som ikke har forandret seg siden syvende klasse. Og til dere som sier at øyenbrynene ikke er tvillinger, men søstre: Mine er ikke i slekt engang. Noen ganger gråter jeg også, fordi jeg vil ikke at folk skal se meg når jeg er så stygg. Skikkelig idiotisk, ikke sant?

Men jeg kan velge å se bort fra det også. Jeg kan stå i å se meg i det speilet og fortelle meg selv hvor bra jeg ser ut. Jeg kan fortelle meg selv at det er sånn jeg ser ut, lev med det. Eller at nesen min kanskje ikke er perfekt, men at det er greit. For ingen av oss er perfekt. Eller kanskje er det akkurat hva vi er.

· · · · ·

Det er rart syns jeg. Hvordan fremtiden vår omtrent er basert på ordet selvtillit. Tingene vi gjør og hva vi ikke våger å gjøre. Et ord som dominerer så mye, som gir oss forskjellige syn på det hele. Istedenfor å spørre oss selv hvordan vi vil være, eller hvordan vi vil se ut – så tenker vi heller hvordan skal jeg være, hvordan bør jeg se ut.

Før syns jeg det var vanskelig å gå ut av huset. Jeg kunne ikke betale i kassen, snakke med klassekameratene mine eller dra i bursdager, bare for å nevne noen få ting. Mye henger igjen enda, men det er ikke noe som bare forsvinner over natten. Jeg var så redd for hva andre tenkte om meg, men så gikk det opp for meg – hvorfor skal jeg bruke livet mitt, det eneste jeg har, på å være som andre? På å være bra nok for andre, hvis det ikke er bra nok for meg selv? Dere har sikkert hørt det mange ganger, men er det ikke på tide å gjøre noe med det?

Jeg har gått ut av huset altfor mange ganger og følt meg skikkelig ukomfortabel fordi jeg har gått med klær som er «in» eller noe jeg kjøpte bare fordi hun pene jenten på instagram hadde det. Nå skammer jeg meg litt over å si det, men det er jo faktisk sånn virkeligheten har blitt. Vi skal jo ha det beste, ikke sant?

Det er hodet ditt som definerer hvem du er som person. Så hvis du forteller deg selv hvordan du vil være, og lever deretter, så merker du plutselig at ting forandrer seg.

For fader så vakker du er.



 


I SAMARBEID MED CASEAPP

· · · · ·

Nå er vinneren av giveawayen trukket! Vinneren vil få en mail i løpet av de neste dagene med en rabattkode verdt 300 kroner.

Til dere som ikke vant så har jeg vært så heldig at jeg får lov til å dele ut en trøstepremie. Dersom du bruker koden «MARIKA20» når du bestiller vil du få en rabatt på 20%  hos CaseApp! Perfekt før jul ♥


FØLG FACEBOOKSIDEN MIN HER FOR Å HOLDE DEG OPPDATERT PÅ NYE BLOGGINNLEGG


 

Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg skal starte med dette innlegget, for alt jeg prøver å si er takk – men så er det litt mer i mellom der også.

Jeg lagde min første blogg da jeg var tolv år gammel. Jeg husker godt den knall rosa bakgrunnen og headeren som jeg var så utrolig stolt av å ha laget selv. Antrekket mitt var vel en tjukk boblejakke fra wow, noen tursko og en umbro fotballbukse. Hvis jeg husker riktig så hadde jeg en livbøye rundt meg og stod foran et svært tre også, midt oppe på fjellet. Helt forelsket i den nye headeren min var jeg, og med null bekymringer. Lite visste jeg at jeg skulle sitte fire år senere, i samme stuen hvor jeg lagde min første blogg og gjøre akkurat det samme, bare med litt mer bekymringer og tanker rundt det hele. Fingrene på tastaturet, kameraet på bordet foran meg og en god del tanker i hodet om hvordan jeg vil framstå, hvem jeg vil være, hva jeg skal skrive – eller bare hvordan utseendet på blogginnleggene mine skal se ut.

For det ligger mye i denne bloggen. Kanskje det er et eneste stort tanke kaos, en berg og dalbane av oppturer og nedturer, gode og dårlige perioder. Men dette er meg. Jeg prøver å være så ydmyk og åpen som mulig, og fortelle om livet mitt, upyntet og ærlig. Jeg vil finne den beste versjonen av meg selv, men det er ikke uten utfordringer på veien – og det er nettopp det jeg vil dele med dere. Fordi livet er ikke en dans på roser, men det er helt greit.

· · · · ·

I juni startet jeg å blogge hos Femelle. Jeg husker for noen år siden når flere av favorittbloggerne mine blogget på denne plattformen og jeg var så misunnelig at jeg sendte inn en mail selv, til tross for at det var atten års aldersgrense da. Jeg følte meg ganske optimistisk som fjortenåring der jeg satt, og nå skjønner jeg ikke hvordan jeg turde å sende den søknaden for to år siden. Men i sommer prøvde jeg igjen og nå har jeg blogget på denne plattformen i omtrent et halvt år. For andre kan det høres lite ut, men jeg hadde det målet som fjortenåring – at jeg også en dag skulle blogge for Femelle.

Det jeg prøver å si er at dere ikke må gi opp på drømmene deres. Fjortenårige Marika sin drøm var å en gang bli en del av noe mer innen bloggverdenen og her sitter jeg – og jeg har flere drømmer. Jeg har større drømmer, og jeg har ingen planer om å gi meg. Jeg møter på noen hindringer her og der, noen dårlige dager, dager jeg ikke skjønner hvorfor jeg gidder noe av dette og dager jeg er på kanten til å gi opp. Men slik er det vel for alle? Vi bør ikke være redd for å gå vekk fra stien innimellom. Note to self.


I går ble finalistene av «Årets Femelle blogger 2016» avslørt, og jeg er en av fem finalister. Jeg er også så heldig at jeg er en av tre finalister i kategorien «Årets mest kreative blogger». Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle bli en finalist i det hele tatt siden det er så utrolig mange flinke og dyktige bloggere hos Femelle, men den fjortenårige optimisten var visst ikke helt borte enda og jeg hadde et lite håp. Ord kan ikke beskrive hvor takknemlig jeg er. Tusen takk til alle som har nominert meg. Det er ingenting bedre enn å føle at folk setter pris på det du gjør, det du skriver. Om jeg bare har inspirert en av dere, eller fått dere til å føle dere bedre etter å ha lest noe av det jeg har skrevet – så har jeg vel egentlig vunnet uansett.

Nå kan dere stemme på meg i de to kategoriene, «Årets Femelle blogger 2016» og «Årets mest kreative blogger». Jeg hadde satt enormt stor pris på det. ♥


FØLG FACEBOOKSIDEN MIN HER FOR Å HOLDE DEG OPPDATERT PÅ NYE BLOGGINNLEGG