GJESTEINNLEGG AV MAMMA 

Det er søndag morgen og Marika har akkurat stått opp, hun ser trøtt ut. Jeg vet det har vært en «sånn» natt, en natt hvor søvn har vært totalt fraværende og tankene nok en gang har fått styre.

Hun smiler, det er tidlig enda. Hun synger og er glad. Utover dagen kommer mørket og Marika blir mer og mer stille, det er lett å se at hun begynner å gruble. Gruble over morgendagen, mandagen og skole. Hun trives på skolen og har gode venner rundt seg, men det er ikke det.

Det er mandag morgen og Marika har akkurat stått opp, klokken er 6.30, hun ser trøtt ut. Jeg vet at det har vært en sånn natt, en natt hvor søvn igjen har vært fraværende og tankene nok en gang har fått styre.

Hun smiler ikke, det er tidlig enda. Jeg ser henne, hun er sliten. Den lille sårbare jenten skjelver, hun prøver virkelig. Hun har så lyst, men klarer ikke. Hun kryper under dynen igjen.

De neste dagene klarer ikke Marika å komme seg på skolen, sosialangst, panikkangst, negative tanker og forventninger fyller dagene, men hun prøver.

Det er tirsdag morgen, siste skoledag før juleferien. Marika har nettopp stått opp, klokken er 7.30, hun ser trøtt ut. Jeg vet at det har vært en sånn natt, en natt hvor søvn igjen har vært fraværende og tankene har fått styre.

Hun prøver virkelig, jeg hører henne gå ut av døren. Hun klarte det, jeg smiler.

Denne dagen burde vært en seier for Marika, en god dag, men når de rundt henne har mer fokus på hvorfor hun ikke har vært på skolen og snur opp ned på alt blir det for mye. For mye mas for mye fokus på de feile tingene. Hun gir opp å reiser hjem.

Jeg forventer ikke at du skal forstå, men jeg forventer at du også prøver, prøver å forstå hvor vanskelig det er både for Marika og alle oss som bryr oss og er her. Vær en støttespiller, vær en person som ikke bare sier du bryr deg, men en person som viser det.

Vær en person som prøver, som min gode Marika gjør hver eneste dag ♥

Jeg ser deg

Elsker deg jenten min

· · · · ·

Ikke spark en som ligger nede.