Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Archive for the category 'TANKER'


To live is the rarest thing in the world. Most people exist that is all. – Oscar Wilde

13658721_1767475340195155_72826385_n

Jeg som alltid har vært redd for havet

13597628_641637112659310_1384767158_n

x antall meter oppe i luften. Tankene svever, bokstavelig talt. Jeg svever. Alle på dette flyet gjør vel det, på en måte. Flyet vårt var forsinket, så vi skulle egentlig vært landet nå.

Jeg vet ikke om jeg er helt klar for å lande enda. Jeg vet helt ærlig ikke helt hva jeg er.

Bare la meg sveve litt til.

Lørdag kl. 18:03, gresk tid

«She always had that about her, that look of otherness, of eyes that see things much too far, and of thoughts that wander off the edge of the world.» -Johanne Harris

Jeg er hjemme igjen.


JEG HADDE SATT STOR PRIS PÅ OM DU LIKTE FACEBOOKSIDEN MIN HER.

Du har alltid vært der. Hvertfall siden jeg var ganske liten. Jeg sliter litt med å huske hvordan du kom inn i livet mitt, men jeg vet at jeg trengte deg sårt. Jeg trengte deg så sårt at det gjorde vondt. Kanskje litt vondere enn det burde.

collage

Jeg husker du snakket til meg om kveldene. Du fortalte meg alltid om tingene jeg ikke skulle tørre å gjøre. Møte nye mennesker, ha framføringer på skolen og bare gjøre tingene mine selv. Jeg fikk ikke lov til det av deg. Du passet på meg, husker du? 

Du var den som skremte meg, men samtidig var du den eneste som forstod når jeg hadde det vondt. Det var du som holdt meg i hånden når jeg var redd, du som trøstet meg når jeg gråt stille nede på rommet mitt uten at noen andre visste. Stormen i hodet mitt, tårene, kaoset, tankene. Alt. Du var alltid til stede. 

collage1

Jeg aner ikke hvem jeg er, jeg bare vet at du er meg. Du har blitt en del av identiteten min, forstår du? Jeg er deg, på samme måte som du er meg. Og hvis du forsvinner, er det som et puslespill som mangler halvparten av brikkene. Det er ingen vits i å fullføre spillet da. 

Du har gitt meg menneskelige følelser. Du lærte meg å se mennesker fra flere perspektiv. Men du lærte meg å se meg selv fra det verste. Du lærte meg hva det betydde å bry seg om andre. Men du ga faen i meg. Du lærte meg at jeg måtte være god nok for alle andre. Jeg har aldri vært god nok for meg selv. 

collage2

Du er her enda, men litt mindre enn før. Jeg er redd for å miste deg. Hører du? Ikke dra fra meg. Du har tross alt vært min beste venn, har du ikke? Du har vært min verste fiende. Jeg trengte deg, og jeg trenger deg fortsatt. Du er det eneste som forteller meg noe om hvem jeg er. Jeg hatet deg. Og jeg trenger deg sårt. Det gjør fortsatt vondt, men jeg er redd for at det blir vondere hvis du drar fra meg. Jeg ville dø på grunn av deg. Vær så snill, ikke dra. Jeg vil aldri se deg igjen. 


Jeg er redd for at jeg skal føle meg ensom uten deg,
men jeg er ensom med deg. 

Jeg er redd for deg,
men jeg er redd for å miste deg.

For hvem er jeg uten angsten?
Hvem er jeg uten deg?

Skrivingen min har gått litt langsommere, og jeg får bare et par setninger ned på papiret. Det er rart, for det er alltid et eller annet som foregår i hodet mitt som jeg trenger å skrive ned. Men ikke i dag. Ikke de siste dagene forsåvidt. 

Regndråpene slår på ruten. Det har regnet i mange dager nå, men jeg liker det. Jeg klager for mye på at det regner, når jeg egentlig syns det er vakkert. Det er fascinerende. Hvorfor klager jeg? 

Hodet mitt er litt tomt om dagen. Jeg er vandt til at det er stappet av tanker, bekymringer og bare masse annet rot som ikke hører til der, men de siste dagene har jeg ikke følt så mye på det. Jeg vet ikke om det skremmer meg eller om jeg syns det er en fin følelse. Uvant er det hvertfall. Litt rart kanskje. 

Jeg har ikke gjort stort de siste dagene. Det er ikke mye å finne på. Dagene går ikke akkurat fort, og jeg kjeder meg vel litt. Det er på sånne dager tankene pleier å storme i hodet mitt. Men det har de ikke gjort. Kanskje jeg bare kjeder meg så mye at jeg ikke engang gidder å bruke energien min på tanker eller bekymringer. 

Jeg har en eneste bekymring, og det er faktisk frykten for å bli kvitt angsten. Jeg skulle nesten hatt et kodeord på den, for jeg begynner å bli lei det ordet nå. Men jeg er så redd for hva jeg er hvis jeg ikke har den. Hvem er jeg uten angsten? Jeg sier jeg ikke tenker, men så gjør jeg vel det allikevel. Kanskje det er på tide å sove. 

Jeg gleder meg til følelsen av å våkne midt på natten for å sitte meg i bilen og kjøre til flyplassen. Jeg gleder meg til å sitte meg i flyet på lørdag, se verden under meg og bare kjenne på følelsen av å leve igjen. Og så gleder jeg meg til å komme frem, kjenne på en annen luft og bare slappe helt av. Jeg tror det er akkurat det jeg trenger nå. 

God natt. x 

 

Så kjekt å høre at mange av dere liker denne nye bloggen! Jeg blir så glad når jeg hører at dere liker den også, for det er jo tross alt dere som skal klikke dere inn hit og lese.

På bildene over ser dere hvordan jeg har sittet å jobbet med blogg og mail både i går og i dag. Og vet dere hva? Jeg elsker det! Da jeg startet å blogge hadde jeg ingen anelse av at bloggen ville bli en så stor del av meg – en så vanvittig viktig ting i livet mitt. Om jeg kunne blogget for resten av livet og levd på det så hadde jeg gjort det, uten tvil. Dessverre er det nok ikke så enkelt, for det skal virkelig mye arbeid til for å få denne siden opp og frem, men jeg tar det steg for steg – så får vi se hvor langt jeg kommer!

Jeg har planlagt litt innlegg for den neste uken slik at jeg har masse å poste til dere før jeg reiser til Kreta tidlig neste lørdag.
Herregud som jeg gleder meg! Den siste tiden har jeg virkelig fått et annet syn på livet, så jeg er klar for å se ting fra en litt annen vinkel enn det jeg har gjort før. Det jeg prøver å si er vel at jeg skal leve litt mer. Leve i nuet og gi litt slipp på alle bekymringer og tanker. Jeg gleder meg hvertfall masse til å reise igjen. Ikke bare til å komme dit, men også hele opplevelsen som kommer med. Dere skal få være med dere også, så følg med!

Jeg ønsker dere alle en fin helg!

JEG HADDE SATT STOR PRIS PÅ OM DU LIKTE FACEBOOKSIDEN MIN HER.

Jeg er usikker på hvordan jeg skal starte dette innlegget. Skal jeg bare fortsette å blogge som vanlig eller skal jeg introdusere meg på nytt, siden dette er en helt ny og tom blogg? Jeg tror jeg velger sistnevnte.

Jeg er en gammel sjel i en ung kropp, som ikke helt har funnet sin plass i verden enda. Bloggen, eller dagboken min som jeg liker å kalle den, følger meg gjennom oppturer og nedturer og er med meg på veien til å finne ut hvem jeg egentlig er.

For hvem er egentlig Marika? Jeg skal prøve å forklare så godt jeg kan.

Jeg heter Marika Bentzen, er 15, snart 16 år og kommer fra Bergen. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg vil enda, eller hvor jeg skal men jeg prøver å ta en dag av gangen. Livet mitt består av skole, venner, familie og egentlig bare det vanlige – men sammen med det har jeg også en god del andre ting i livet mitt. Både gode og vonde, som dere vil få lese om her på bloggen min. Jeg skal vise dere min hverdag, uten filter, helt upyntet og ærlig. Dette er meg.

Jeg elsker mote! Mote er noe jeg har vært interessert i lenge, og jeg har alltid likt å eksprimentere med nye klær. Jeg vil beskrive stilen min som veldig enkel og komfortabel. Jeg kommer til å poste masse antrekksbilder framover og håper jeg kan inspirere hvertfall en av dere innen mote. Eller kanskje dere inspirerer meg?

En annen ting dere kommer til å få lese en del om er hverdagen min med angst og depresjoner. For meg er skriving terapi, så jeg skriver ned alt jeg tenker og deler det her i «dagboken» min. Målet mitt er å kunne hjelpe andre med det jeg har erfart og det jeg opplever, og derfor velger jeg å være så åpen om det. Igjen helt upyntet og ærlig.

Det kommer også til å dukke opp andre ting innimellom, men dette er hovedsakelig de tingene dere kommer til å lese mest om, og jeg gleder meg til å komme ordentlig i gang! Det er rart å plutselig begynne helt fra start igjen, men det er også utrolig deilig på samme tid. Jeg elsker blanke ark, like mye som jeg elsker å fylle de inn. Velkommen til bloggen min – livet mitt, hodet mitt og en ny start!

JEG HADDE SATT STOR PRIS PÅ OM DU LIKTE FACEBOOKSIDEN MIN HER.