Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Archive for the category 'UNCATEGORIZED'

Etter mye om og men – følg meg videre på min nye blogg HER!

Tusen takk til Femelle ♥

♥ Jeg skjelver. Ikke nødvendigvis hele tiden, men veldig ofte. Jeg hater denne uvanen, fordi folk veldig ofte tror jeg er skikkelig nervøs – noe jeg ikke er. Men det er vel en rar del av meg det også.

♥ Jeg peller på leppene. Det kan høres rart ut, men tar meg selv i å pelle på leppene hele tiden. Spesielt hvis jeg tenker eller er fokusert. Leppene mine er alltid tørre og da må jeg pelle av den løse huden. Haha æsj. Jeg prøver å slutte, men det er innmari vanskelig. Jeg bare venter på at jeg skal få infeksjon i sårene ellerno.

♥ Jeg liker (elsker) å ha rett. Og selv om jeg innser at det jeg sier er feil, så fortsetter jeg å diskutere.

♥ Jeg er veldig treg med å få ting gjort. Med mindre det er noe jeg gleder meg til eller noe som interesserer meg. Jeg er ikke så glad i rutiner, så å ha ting jeg må gjøre eller forholde meg til er nok ikke min største styrke. MEN jeg har veldig mye respekt for andre og deres tid, så hvis det er noe jeg gjør for andre, så liker jeg å bare bli ferdig med det.

♥ Jeg er skikkelig perfeksjonist. Å være perfeksjonist kan jo både være bra og dårlig. Jeg får alltid arbeid gjort ordentlig, samtidig som det ser bra ut. Men det kan bli litt mye av og til, for den timen jeg egentlig skulle brukt på én oppgave blir fort to, og tre, og så fire. Altså, det krever mye.

♥ Jeg er veldig ubesluttsom. Jeg grubler veldig mye og det tar alltid lang tid for meg å ta en avgjørelse. Som oftest ber jeg noen om å ta avgjørelsen for meg. Jeg klarer hvertfall ikke å gjøre det selv uten å ha hørt andre sine meninger.

♥ Jeg tror på det meste jeg leser. Om det er «fem steg for å bli kvitt kviser» eller «dette gir deg lengre øyevipper» som popper opp på skjermen min så er jeg fort solgt. Nå er jeg heldig som har en hudpleier som storesøster, og hun kan vel fortelle meg ganske mye om det stemmer eller ikke. Men jeg prøver nok likevel og ender gjerne opp med dobbelt så mange kviser som jeg startet med.

♥ Jeg bruker altfor mye penger på mat og pepsi max. Etter at jeg begynte på videregående så har pengene mine forsvunne sporløst. Altså de har blitt brukt på mat. Men jeg er sulten og det er en butikk rett bortenfor skolen, hva kan man gjøre? (Ikke lage matpakke hvertfall???)

♥ Jeg er et nattmenneske. Jeg trives bedre om natten. Jeg liker å være alene og løse tingene som svirrer oppe i hodet mitt. Kanskje lese en bok, eller ha musikken på fult mens jeg danser rundt meg selv. Det går jo selvfølgelig utover døgnrytmen min, og siden jeg ikke har noen planer om å begynne å sove på dagen, så går jeg rundt og er ganske trøtt mye av tiden. Spesielt hvis det er de vonde tankene som holder meg oppe.

♥ Jeg husker INGENTING. Dette syns jeg faktisk er veldig trist, og jeg har googlet meg ihjel om det er noe jeg kan gjøre for å huske. Jeg husker veldig lite om barndommen min, og det er jo greit nok siden det er så lenge siden (selv om jeg egentlig kunne ønske jeg husket en liten del). Men spør meg hva jeg gjorde i går da? Jeg husker ikke. Selvfølgelig etter litt tenking kan jeg komme på det, men det hender altfor ofte at jeg må bla gjennom bloggen eller kamerarullen for å finne ut av det. Utrolig frustrerende og kjipt, spesielt hvis det er noe jeg burde huske.


Like my facebook-page here or follow my youtube channel here


 

…Eller hvilken som helst annen dag! Men det er vel søndag som passer best å se film på? Da er det ikke så mye annet å gjøre på, ikke hos meg iallfall. Når jeg ser gjennom listen av filmer under her, så kunne jeg vel nesten kalt dette innlegget «ni grine filmer å se på en søndag», for jeg har grått i hver eneste av disse filmene! Men så er jo jeg super følsom også da, så det kan hende dere ikke syns de er like trist som jeg gjør. Jeg elsker filmer med mening – spesielt de som er basert på sanne historier! Gi meg gjerne noen filmtips hvis dere vet om noen filmer jeg kanskje kan like!
collage
♥ Seven pounds: Denne filmen handler om en mann som bærer på en stor hemmelighet og har opplevd sitt største mareritt. Han prøver å leve videre ved å kontakte syv personer i vanskelige situasjoner som ikke har betalt nok skatt og det er hans jobb å be dem om å betale tilbake det de skylder. Det kan virke som en kjip væremåte, men han har et konkret mål med alt han gjør. Denne filmen kan virke litt rotete i begynnelsen men på slutten gir alt mening!

♥  The blind side: Historien om Michael Oher, en hjemløs og traumatisert gutt. Denne filmen er basert på en sann historie, og det fikk ikke meg til å hulke mindre for å si det sånn! Michael Oher har vokst opp på verst tenkelig vis. I Memphis’s ekleste strøk bodde han med et halvt dusin søsken og en mor med store narkotikaproblemer helt til han en dag ble skilt fra dem alle. Nå har han vokst seg 193 centimeter høy, 140 kilo tung, og sover i skolens garderobe. Ikke har Michael noe sted å kalle hjem, ikke har han noe familie, og på skolen nærmer karakterene hans seg så dårlige at det stilles spørsmål til hvorfor han ikke alt har blitt kastet ut. Livet ser mørkt ut for den snille gutten.  Helt til han en ufyselig kveld treffer på nydelige Leigh Ann som protesterer på at han skal bli med familien hennes hjem for natten. Én natt blir til flere, og for første gang i sitt liv opplever han omsorg og kjærlighet fra en familie som gjør alt de kan for å hjelpe ham. Leigh Ann tar vare på Michael som sin egen, og det fantastiske forholdet de danner forandrer livene til begge to.

♥ If i stay: Denne har jeg faktisk sett tre ganger! Filmen handler om en jente som heter Mia. Hun er på kjøretur med familien når de plutselig blir utsatt for en bil ulykke og Mia havner i koma. I filmen får vi se at hun «går ut av kroppen sin» og må bestemme om hun vil våkne opp og leve et liv helt annerledes en hva hun hadde sett for seg. Det er hennes valg, så spørsmålet er bare om hun vil våkne opp igjen. En utrolig god film!

collage1

♥ Intouchables/de urørlige: DENNE FILMEN MÅ ALLE SE. En sann historie om en rik mann i en rullestol som ikke kan bevege annet enn hodet sitt. Han ansetter deretter en person uten noe erfaring, uten noe utdanning eller penger. Dette er noe som snur livet hans på hodet, eller begges liv. Denne filmen viser så godt at hvor man kommer fra, eller hvordan man ser ut ikke har noe betydning i det hele tatt. At et papir ikke avgjør din skjebne her i livet. Jeg har aldri grått og ledd så mye på samme tid.

♥ x + y: «Because I don’t talk much, people think I don’t have anything to say, or that I’m stupid. And that’s not true. I have lots of things to say. I’m just afraid to say them»

♥ When the game stands tall: Denne filmen er det veldig lenge siden jeg har sett, så jeg har planer om å se den igjen i kveld. Den er inspirert av en sann historie og handler om et fotballag som har vunnet alle kampene. Men den handler ikke om sport, eller det å vinne. Den handler om vennskap, tilgivelse og det å stå høyt. Jeg tror dette er minn favorittfilm, og det er ikke uten grunn. Det er uten tvil en av de fineste filmene jeg har sett!

collage2

♥ A girl like her: Denne filmen er så viktig. Den handler om en jente som får hjelp av sin beste venn for å dokumentere trakasseringen hun fikk fra sin tidligere venn – en av skolens mest populære jenter. Denne filmen viser konsekvensene av mobbing og hvordan det kan påvirke et menneske – men vi får også se det fra mobberens perspektiv. En utrolig vakker, vond og betydningsfull film.

♥ My sister’s keeper: I denne filmen får vi se en jente som ble født for å redde søsterens liv. Men 13 år gammel bestemmer hun seg for noe som umiddelbart snur opp ned på familiens liv. Hun vil ikke lenger være sin søsters donator. I det minste vil hun ha retten til å bestemme selv. Hun går i mot sine foreldre for å få kontroll over egen kropp, samtidig som er smertelig klar over at dette kan lede til sin søsters død. En utrolig fin og trist film.

♥ The lucky one: Denne handler om en soldat (Zac Efron!!) som overlever i felten, mens han ser alle vennene sine dø rundt ham. At han fortsatt er i live tror han er på grunn av et bilde han tilfeldigvis fant av en ung ukjent kvinne. Når han kommer hjem bestemmer han seg for å oppsøke denne kvinnen for å takke henne. Han finner ut at hun jobber på en hundekennel sammen med bestemoren sin, og han får jobb der. Etterhvert får han dype følelser for henne og sønnen hennes, men han sliter med å fortelle henne sannheten om hvorfor han kom dit i det hele tatt.


LIK FACEBOOKSIDEN MIN HER.

INSTAGRAM – @MARIKABENTZEN

 

collage1 collage2

«STYLE IS A WAY TO SAY WHO YOU ARE WITHOUT HAVING TO SPEAK.» – RACHEL ZOE

collage3

Er det noe jeg kan gjøre i timesvis så er det å bla igjennom antrekk på tumblr eller we heart it. Jeg elsker å hente ny inspirasjon fra andre når det kommer til stilen min! Selv om jeg ikke egentlig vet hvilken stil jeg har enda, så er det alltid gøy å finne nye løsninger og se nye måter å bruke klærne på.

Hvor henter du din inspirasjon? 


LIK FACEBOOKSIDEN MIN HER.

INSTAGRAM – @MARIKABENTZEN


13918885_1217230608309855_1351843938_o

13987173_10153580838672260_623720911_o
13901737_1217231931643056_359322352_o
Tenkte en liten throwback var passende nå. Jeg har vært skikkelig lat de siste ukene, og det minnet meg vel litt om dagene jeg bare lå på stranden og ikke gjorde annet. Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg vil tilbake akkurat nå. Jeg trengte en pause, og de siste ukene har jeg gjort lite. Jeg har ikke trent, blogget eller noe som helst annet egentlig. Til mitt forsvar så har jeg faktisk vært syk, så jeg har ikke hatt mulighet til å gjøre så mye heller. Jeg har vært litt med venner, men ellers har jeg såvidt vært ute av huset. Ikke har jeg brydd meg så mye om alt annet heller, som hva jeg spiser eller hvordan jeg ser ut, og det har vært skikkelig deilig for engangs skyld. Jeg har tenkt en del da, på lykke. Hva er det som gjør oss lykkelig? Er alle lykkelig? Sånne ting. Jeg skal ta å skrive litt mer om det en annen gang.

Ellers har jeg vært i et skikkelig rart humør de siste to dagene. Jeg har blitt så utrolig lei av hele opplegget med sosiale medier blant annet. Ikke vet jeg hvorfor dette plutselig plager meg, men jeg har slått av telefonen flere ganger de siste dagene, latt den være avslått i noen timer og vet dere hva? Der et så utrolig deilig. Uheldigvis foregår jo alt av kommunikasjon gjennom telefonen og sosiale medier om dagen, så jeg kan ikke la den ligge for lenge avslått heller. Men jeg har logget ut av alle instagram kontoene mine, samtidig som jeg prøver å ikke bruke de andre sosiale mediene så mye. Det er overraskende fint dere. Å åpne øynene for virkeligheten noen ganger. Hm.

Nå: Nå skal jeg spille The Script så høyt jeg kan fra høyttalerne, danse litt (mye) og bare le litt. Haha. Det er viktig det også, for å ikke snakke om verdens beste følelse. Jeg vet ikke når jeg kommer til å trykke publiser neste gang, men jeg håper det ikke blir for lenge til. Vi snakkes, antar jeg.

Av Majken Jekthammer

url.jpg
Marika Bentzen (16) gikk fra å være en selvsikker jente med store drømmer, til å miste seg selv helt.

Bergen, oktober 2014. Marika åpner seg opp og skriver om angsten på bloggen for aller første gang. For første gang er hun åpen og ærlig om forandringene i livet. Til og med mor og far skal få vite nå.

Det er midt på natten. Marika sitter å skriver sin ufiltrerte sannhet fra pikerommet. Hun har truffet bunnen. Aldri før har hun vært så lagt nede og så redd.

Hun vil at folk skal vite hvorfor hun ikke er på skolen. Hvorfor hun er så stille og sjenert uten at de trenger å gjette seg til hva som er galt. Hun vil ikke at noen skal synes synd på henne. Samtidig er Marika redd, redd for hva folk vil si og tro om henne.

Med hjertebank trykker hun på publiseringsknappen. Like etterpå sletter hun innlegget i frykt, hva vil mamma og pappa si? En uke senere er innlegget ”Klump i halsen” postet igjen.

– Det var veldig stort for meg. Ikke bare å dele det, men også all responsen jeg fikk i etterkant, sier Marika.

Over 4000 mennesker leste innlegget ”Klump i halsen” og nesten like mange la igjen respons. Jenter som kjente seg igjen i situasjonen åpnet seg opp og delte erfaringer. Flere mødre sendte fortvilte eposter, og spurte om Marika kunne ta kontakt og snakke med døtrene deres.


Panikkanfall

Marika legger seg i sengen og prøver å sove. Rommet hennes er mørkt, og hun er egentlig ikke så veldig trøtt. Da begynner tankene å surre. Hun lurer på om vil klare å komme seg på skolen neste morgen, og på hva som vil skje hvis hun ikke gjør det. Hun tenker på fremtiden, vil hun få en god fremtid? Pusten går tyngre og tyngre.Til slutt har hun lyst til å skrike, rope på mor og far, men det går ikke. Hun føler seg fanget og tårene renner. Sengetøyet hennes er helt vått av svette. Hun har panikk.

url.jpg
Ny hverdag

Marerittet startet på slutten av barneskolen. Marikas personlighet forandret seg. Hun trakk seg mer og mer tilbake. For første gang turte hun ikke å snakke høyt i klassen. Følelsen av å være mislykket, alene og redd tok over.

Første skoledag på ungdomsskolen gikk bra, men bare etter en uke ble hun redd for å gå på skolen. Ny skole, ny klasse og nye lærere. Den sosiale angsten bygde seg opp. Hun var ikke selv bevisst på hva som foregikk i tankene hennes. Selv trodde hun at hun bare var dum og sjenert. Hun ante ikke at hun hadde fått angst.

Marika startet med unnskyldninger for å slippe å gå på skolen. Hun løy til lærere, mor og far. Hun var redd for hva andre tenkte og syntes om henne

En lærer merkertil slutt noe som ikke stemmer, og trekker Marika til siden. Tankene strømmer igjennom hodet. Er det noe galt med meg? Skal hun kjefte på meg? Er jeg forlite aktiv i timen? Hun skjelver. Til Marikas store overraskelse, spør læreren med en rolig stemme ”Trives du på skolen?”. Alt hun vil er å skrike. Høyt. Men hun tvinger fram et ”Nei”.

Sammen med skolens rådgiver finner de ut at de skal kontakte BUP (Barne-ogungdomspsykiatrisk poliklinikk).

Skolen tilrettelegger bra, og tross for høyt fravær og sykdom kommer Marika seg gjennom ungdomsskoleårene.

url.jpg


Mellomste i søskenflokken

– Da jeg vokste opp var storesøsteren min syk, og naturligvis gikk det meste av oppmerksomheten fra foreldrene mine til henne. Da hun begynte å bli frisk, fikk jeg en lillesøster som i hvertfall trengte oppmerksomhet. Det var vanskelig å være ”dritten i midten”, forteller Marika.

Hun har lenge følt seg annerledes. Hun trives best i eget selskap og vil gjerne sitte alene med en bok når andre foretrekker en fest. Ingen dager er like, og depresjonen går i bølger.

Noen dager kan hun ha vanskelig for å trå utenfor døren, møte nye mennesker og komme seg på skolen. Andre dager kan hun føle seg alene i et rom fylt med mennesker.


Fikk profesjonell hjelp

Å snakke med foreldre og familie og åpne seg om angsten var lenge veldig vanskelig. Hun tenkte på hvordan hun kunne få sine nærmeste til å forstå henne, når hun skrev på bloggen – før hun la den ut for hele verden. 

Marika startet på BUP, men hun hadde vanskelig for å fortelle muntlig. Hun var redd for å si alt hun tenkte, og sa gjerne ting som ikke stemte. Hun foretrakk heller å skrive. 

– Den første tiden gikk vi igjennom et program som jobbet med selvtilliten. Dette traff meg ikke helt og jeg klarte ikke å åpne meg opp, forteller Marika. 

Etter hvert fikk hun ny psykolog og ting endret seg. 

For foreldrene til Marika har det vært vanskelig å forstå. 

Bergen, mars 2016. Marika forteller til foreldrene hvordan hun tenker og føler. Hun får god hjelp av to psykologer på BUP. Først snakker hun med sin psykolog, og mamma og pappa med en annen. Etterpå samler de seg og hun fortalte at hun hadde det vanskelig.


”En dag skal jeg føle meg levende igjen. Den dagen skal jeg smile, og tårene kommer til å renne nedover kinnene mine. Ikke fordi jeg er sliten og lei, men fordi jeg er glad.”
-Marika på bloggen sin


Folk er forsiktige

Marika forteller om hvordan mennesker rundt henne begynte å behandle henne annerledes, etter hun åpnet seg om angsten.

– Jeg har aldri blitt direkte avvist på grunn av angsten, men jeg merker godt at folk er veldig forsiktig med hva de sier til meg, sier Marika.

Ofte sier folk også unnskyld til henne, i redsel for å ha sagt eller gjort noe feil. Hun har fått høre at det er vanskelig for eksempel for klassekamerater, å bli kjent med henne. Fordi de er redd for å si noe galt eller fornærme henne.

Marika er ikke den personen som roper høyest og snakker mest. Hun er den stille typen. Derfor er det vanskelig for andre å vite hvordan hun er som person, og mange tør ikke å ta kontakt. Dette synes hun er veldig trist, for innerst inne er hun jo en veldig åpen og ærlig person som ikke bryr seg om at noen sier noe ”feil”.

– Av og til kan jeg føle meg veldig plagsom. Jeg må hele tiden spørre om noen av vennene mine kan betale noe i kassen for meg. Eller spørre læreren om noe for meg, fordi jeg ikke tør selv, forteller Marika.

Hun har alltid vært redd for å miste nære venner, men de har alltid tatt godt vare på henne.

Nye drømmer

Marika har fått nye drømmer. Nå vil hun skrive en bok. En bok som kan hjelpe andre til å forstå både henne og andre personer i hennes situasjon. Den skal være veldig personlig, og hun skal ikke legge skjul på noe. Hun drømmer også om å kunne leve av å hjelpe andre med sine erfaringer og opplevelser.

– Det hjelper meg å hjelpe andre, sier Marika.